Vi lever i en spesiell tid

Kan du kjenne det?

Hvordan det skifter. Hvordan de gamle strukturene raser sammen i sakte film foran øynene våre

Vi lever i en spesiell tid.

En fødsel, det er både forferdelig og vakkert samtidig. Det er naturens gang.

Den som har drømt om en ny verden som skal oppstå, en verden som er for alles beste.

Vi kan ane konturene av den verden nå, og det er vakkert!

Som fugl Fønix, fra aske til ild, reiser sakte den nye verden seg, mens mange kjemper for å holde på den gamle verden. Den motstanden er nytteløs, den vil bringe stor smerte, inntil smerten blir uutholdelig.

Vi skal lære å gi slipp, stole på universet, stole på skaperen. Alle vet vi dette, innerst inne i hjertet, i sjelen vi bærer.

Vi blir det vi tenker, vi får det vi fokuserer på.

Så, det å fokusere på det gamle som nå råtner fra bunnen av, det blir etter hvert uutholdelig.

Mens det å fokusere på mulighetene som oppstår, den nye måten å leve og tenke med en høyere bevissthet, det føles godt, og det er skapende. Det gir mening, det gir fremtidsutsikter man ønsker å strekke seg mot. Det er skapende i seg selv.

Verden, den er vakker, menneskene er vakre, alt er vakkert når man er til stede og fokuserer på det vakre. Det Skaper – Vær forandringen i fysisk form

Jeg har et litte favoritt sitat som jeg har båret i hjertet i veldig mange år:

«Tro er den fugl som vet om morgengry, og som derfor synger mens det enda er mørkt»

Alle vakre sjeler der ute: Dette vi opplever er ikke slutten. Det er begynnelsen, på En Ny Verden - og DU er en del av den